Mine tanker rundt KonMari metoden

Nå har jeg akkurat blitt ferdig med Magisk Opprydning av Marie Kondo for andre gang, og jeg sitter igjen med en ny lidenskap om ryddefaget som går dypere enn kun det fysiske.

Kon-mari metoden er utvilsomt den mest omtalte ryddemetoden på markedet, og de fleste har fått med seg budskapet “ei kun det som gir deg glede”. Jeg tenkte lenge at det var mye ved Marie Kondos syn på eiendeler jeg ikke helt kjente meg igjen i, men etter å ha lest boken én gang til er jeg enig i mye hun sier.

Et av hennes kjennetegn, og noe mange kanskje stusser litt på, er hvordan hun beskriver ting som om de har følelser. Første gang jeg leste boken leste fanget ikke dette oppmerksomheten min, og jeg så nok litt bort i fra det. Nå derimot, som jeg har jobbet med flere kunder og virkelig fordypt meg i ryddefaget, forstår jeg litt bedre hva hun snakker om. Jeg tror ikke nødvendigvis fysiske ting har følelser, men jeg tror absolutt at de påvirkes av måten vi behandler de på. Dette gir veldige mening nå som jeg skriver det - er vi glad i tingene våre, og behandler de med respekt og ømfintlighet, vil de vare lengre. De vil se nye ut lengre, og fungere som de skal fordi de ikke har blitt forsømt.

Jeg har mange eksempler fra mitt eget hjem. Ting jeg ikke virkelig har satt pris på, har jeg behandlet med lite kjærlighet. Det har resultert i at de fort blir utslitt, utvasket eller ødelagt. Ting jeg derimot er genuint glad i, behandler jeg mye bedre, noe som resulterer i at de varer lengre. Jeg har generelt liten sentimental tilknytning til fysiske ting i seg selv, men det er noen ting jeg eier jeg genuint er glad i, og som jeg ønsker skal vare så lenge som mulig. Eksempler er Kindelen min, som jeg leser i hver eneste dag, Macen min, som jeg naturligvis bruker til mange ulike formål, fotoalbumene til barna jeg har brukt mye tid på å sette sammen, og en sekk jeg nylig kjøpte som jeg vet kommer til å være med meg lenge. Jeg har i det siste lagt merke til hvordan jeg behandler disse tingene mye bedre enn mye annet. Ikke bare minner dette meg på hvordan ting varer lengre hvis man tar godt vare på det, men jeg innser også at jeg enda eier svært mye som egentlig ikke gir meg så mye glede.

Lenge har jeg tenkt at jeg ikke kan kvitte meg med mer. Jeg har gått gjennom utallige prosesser med å minimere eiendelene mine - dette er tross alt noe jeg elsker å drive med. Men jeg ser at jeg enda har en lang vei å gå. Jeg har kjent på en følelse av at jeg ikke er helt i mål, at det fortsatt er ting i hjemmet mitt som egentlig ikke vil være der. Jeg har ikke fått en følelse av “kompletthet” enda, dette til tross for at jeg har kvittet meg med mye gjennom flere omganger.

Det er allikevel noen ting jeg har holdt fast i, mye basert på at de har vært viktige for meg i fortiden. Jeg har nok tenkt at de vil komme til nytte en vakker dag, men årene går, og jeg tar de fortsatt ikke i bruk. Dette er typisk klær, smykker og vesker, som jeg samlet mye på som yngre. Da jeg tidligere elsket å eksperimentere med ulike antrekk og uttrykk, setter jeg nå mye større pris på et enklere liv. Dette innebærer færre ting å holde styr på, et hjem som er enklere å holde rent og færre daglige beslutninger som må tas.

Noe annet jeg tar med meg fra Marie Kondo, er å vise en større takknemmlighet for alt jeg eier. Jeg er nok ganske flink til å verdsette ting jeg bryr meg om og vil ha med meg videre i livet, men jeg har ikke viet like mye oppmerksomhet til konseptet “å takke ting jeg tar farvel med”. En av grunnene til at jeg ikke har følt det nødvendig å følge dette rådet, tror jeg er fordi alt jeg har kvittet meg med så langt har føltes enkelt å gi slipp på. Når jeg nå tar en titt i skapet, og vet det er mye jeg ikke lengre bruker, tror jeg det vil gjøre det betydelig enklere for meg å endelig gi slipp hvis jeg takker plagget ordentlig for den jobben den har gjort. Jeg skal i det minste gi det et forsøk, og se om det gjør prosessen lettere.

Det er også mange som sier at Marie Kondos ryddeprosess ikke er for alle. At man ikke alltid kan gå gjennom kategori for kategori, fremfor rom for rom. Jeg er enig i at det kan være svært vanskelig for en profesjonell organiserer som meg selv å skulle rydde hos en kunde, ene og alene, med KonMari-metoden. Det krever at kunden er tilstede under hele ryddeprosessen, noe som ikke alltid er realistisk. Når de er sagt, tror jeg konseptet med å gå gjennom kategori for kategori vil ha en større langsiktig fordel for kunden, da man røsker problemet etter rota én gang for alle. Man blir tvunget til å gå gjennom absolutt alt man eier, og det er først da man får en skikkelig livsendring.

Jeg oppfordrer ofte mine kunder til å rydde basert på kategori, og finne frem alle lignende gjenstander fra hele huset. Som nevnt, er det nærmest umulig å gjøre dette i løpet av de ryddetimene vi har satt opp, men det er noe kunden kan fortsette med dersom de ønsker en skikkelig endring. Det fine med disse ryddeprosessene jeg går gjennom med kunder, er at de ofte fortsetter etter vi er ferdig. De ser hvor deilig det er å frigjøre plass i ett rom i hjemmet deres, og ønsker den samme friheten i hele huset. Det å forstå Marie Kondos konsepter rundt å kun eie det du elsker, om å lagre lignende eiendeler på samme sted og lage systemene så enkle som mulig, kan være gunstig for alle. Man trenger ikke følge alle prinsippene til punkt og prikke, men ta med seg det som resonnerer for hver enkelt.

Jeg har i hvertfall fått en ny gnist og inspirasjon til å gå gjennom mine egne ting på nytt, med mål om å komme dit hvor jeg føler meg helt avslappet og komplett i eget hjem. Er du med meg?

Minimalisme og brukthandel: fra en midlertidig løsning til standarden

Da vi flyttet til USA for noen år siden, visste vi det kun var vårt midlertidige bosted. Det var ikke her vi skulle “ende opp”, vi visste vi skulle tilbake til Norge etter noen år. Vi tok tidlig et aktivt valg om å gå til innkjøp av minst mulig for å gjøre den fremtidige flytteprosessen til Norge enklere. Vi visste også at vi kom til å flytte rundt i USA, og hadde ingen planer om å leie store flyttebiler for å få med oss alt fra sted til sted.

Men vi trengte jo noen ting for å ha det fint, og løsningen ble da å kjøpe det aller meste brukt. På den måten kunne vi skaffe oss alt vi trengte, og unngikk følelsen av at det vi kjøpte hadde stor sentimental verdi. Vi fikk alt til en brøkdel av vanlig pris, noe som var et stort pluss. Vi ville jo ikke bruke mye penger på ting vi visste vi skulle kvitte oss med relativt kort tid senere.

Dette var hovedmotivasjonen: alt vi kjøpte, skulle vi enkelt kunne kvitte oss med. Så det var nettopp det vi gjorde, da den store flyttedagen kom. Med en katt, et barn og en baby på vei, flyttet vi til Norge med fire kofferter. Etter seks år i statene, sier det seg selv at vi kvittet oss med mye. Prosessen føltes allikevel enkel ut, fordi vi hadde forberedt oss godt. Fra flyttedatoen var satt, kvittet vi oss med litt etter litt, og beholdt kun det vi virkelig trengte til siste stund. Heldigvis hadde vi ikke skap, skuffer og boder fulle, da vi kontinuerlig sa farvel til alt vi ikke brukte i hverdagen.

I løpet av denne tiden drømte jeg meg mye bort på Pinterest, og gledet meg til vi endelig skulle finne vår faste plass i Norge. DA skulle jeg investere i ting, klær og møbler jeg virkelig elsket, da jeg ikke trengte å bekymre meg for flytting på tvers av landegrenser på en stund. Etter å ha levd “midlertidig” så lenge, fant jeg ut at dette var en levemåte jeg trivdes godt med. Kombinasjonen å handle brukt og tenke minimalistisk hadde ikke bare sine fordeler når vi skulle flytte, det har bidratt til en mye enklere hverdag generelt. Følelsen av å kunne pakke sammen og flytte når som helst gir meg en større ro enn tanken om å ha “endt opp et sted” der jeg endelig kan fylle hjemmet med ting.

Resultatet er at vi egentlig lever på akkurat samme måte som tidligere. Selv om vi vet vi blir boende her en stund, trives vi godt med færre eiendeler, og brukthandel har blitt vår faste måte å handle på. Jeg lengter ikke lengre etter ting, men følelsen av frihet. Og den følelsen får jeg når jeg ikke føler meg knyttet til fysiske eiendeler, men vet at jeg enkelt kunne flyttet på meg om jeg ville. Jeg har ikke lengre en drøm om å være fastbundet noe sted i verden. Jeg vil heller oppleve mer, reise nye steder, føle meg som hjemme hvor enn jeg er. Det handler ikke om tingene jeg har rundt meg, men hvem jeg tilbringer tid med. Det er en befriende følelse å ha, skal jeg fortelle dere.

Minimalisme i matveien

Min reise mot en mer minimalistisk hverdag startet med mine materielle eiendeler som klær, sko, baderomsartikler og dekor. Mitt mål og tankesett var hele tiden: hva gir meg genuin glede i hverdagen, og hva kan jeg fint klare meg uten? Etterhvert som jeg fikk skikkelig teken på det å kvitte seg med unødvendige ting, ble denne minimalistiske tilnærmingen videreført til andre områder i livet mitt. Jeg anså blant annet tiden min som mer verdifull, og begynte å ta aktive valg rundt hva som fikk plass på timeplanen. Den begynte å fylle seg mer opp med aktiviteter jeg elsker, som å tilbringe mye tid i naturen, tilbringe kvalitetstid med de jeg er glad i, og generelt gi meg nok tid til å lade opp mellom slagene. Fikk jeg forespørsler som ikke umiddelbart gjorde meg spent, takket jeg pent nei. Et eksempel kunne være å bli med andre på shoppingrunder, noe jeg tidligere gledelig ville blitt med på. Å titte i butikker uten mål og mening er ikke lengre en aktivitet jeg oppsøker, da jeg simpelthen unngår å kjøpe noe nytt så mye som mulig.

Minimalisme i forhold til ting og tid er noe jeg aktivt har jobbet med, men et tredje aspekt som har utviklet seg litt av seg selv, er minimalisme i forhold til mat. Jeg innså ganske nylig at vi anvender generelt få produkter for å lage måltidene våre, noe som fører til mer oversikt og rom i kjøkkenskapene. Det at vi til daglig anvender færre ingredienser i matlagingen betyr ikke at vi kun spiser de samme tingene hele tiden - det ville vært kjedelig. Jeg vil komme med noen eksempler på hvordan vi bruker de samme råvarene til å lage mye forskjellig, men først vil jeg dykke litt dypere inn i hvorfor dette i det hele tatt er mulig.

Den sammen tiden jeg oppdaget fenomenet minimalisme, fikk jeg også øynene opp for et plantebasert kosthold. Det var mange grunner til at jeg ønsket å slutte med dyreprodukter i matlagingen, og dette førte naturligvis til at vi nå fylte skap og skuffer med helt andre ingredienser. Jeg fikk en matglede jeg ikke hadde kjent på tidligere, og fikk øynene opp for så mye god og spennende mat jeg aldri før hadde tenkt på å lage. Hele prosessen åpnet meg også opp for ideen om at mat kan være enkelt. Har man noen gode basisingredienser, som kornprodukter, bønner, linser og kikerter, kokosmelk og hermetiske tomater og krydder, kommer man ganske langt. Med ukentlig påfyll av frukt og grønt og andre ferskvarer som tofu og plantemelk, hadde jeg alt jeg trengte for å lage haugevis av smakfulle retter. Vi hadde generelt et fokus på råvarer og “ordentlig mat” (les: ikke halvfabrikat), og lærte oss hvordan man kan kombinere enkle ingredienser på mange forskjellige måter for å lage ulike retter.

Dette er ingrediensene vi som regel alltid har i hus, og som vi fyller på med så fort vi er tomme:

• Tørrvarer: Havregryn, pasta, ris, ulike typer bønner, linser, kikerter, hermetiske tomater, kokosmelk, peanøttsmør, frø og nøtter (mandler, cashewnøtter og valnøtter), buljongterninger og krydder (salt, pepper, hvitløkspulver, paprikapulver, gurkemeie, chillikrydder og urter).

• Ferskvarer: Bananer, epler, druer og appelsiner, bær, agurk, salat, løk, gulrøtter, tomater, paprika, brokkoli, blomkål, sitron, lime, hvitløk og ingefær, hummus, tofu, plantemelk, plantesmør, soyasaus, lønnesirup, sesamolje, pesto, sriracha og currypaste.

• Fysevarer: Rundstykker, pitabrød, brød, frossen frukt (bananer, ananas, mango og jordbær) og frossen grønnsaker.

Vi har en del faste favorittretter som går igjen, men vi liker også å eksperimentere med nye, spennende oppskrifter vi kommer over. Felles for alle er at vi prøver å lage så mye som mulig fra bunn av, også sauser og dressinger. Det å kunne noen gode sammensetninger for spennende sauser og krydderblandinger er gunstig innenfor alle dietter, men kanskje spesielt hvis man spiser så “rent” som mulig. Med det, mener jeg hele råvarer, og mindre ferdigprodusert mat som gjerne er tilsatt mye smak allerede.

Etterhvert har jeg lært meg noen basissauser jeg bruker igjen og igjen, og som alle er fleksible og kan brukes i mange ulike retter. Her er noen eksempler:

• Cashewrømme: Denne sausen lages ved å kjøre rå, usaltede cashewnøtter i en blender, sammen med vann, litt sitronsaft, salt og eplesidereddik. Har du en god blender, kjøres denne til den er helt glatt og klumpfri, og den kan minne om rømme. Jeg lager denne sausen som regel én gang i uken, og vi bruker den blant annet i tacoretter, som salatdressing kombinert med urter og som pastasaus (gjerne varmet opp med litt revet plantebasert ost).

• Peanuttsaus: Dette er en saus full av smak, som jeg lager ved å blande peanuttsmør, soyasaus, limesaft, sesamolje, ingefær og hvitløk i en blender til den er glatt. Vi bruker den som regel kald i asiatisk-inspirerte retter kombinert med stekt tofu, ris og salat, men den kan også “vannes ut” med kokosmelk og brukes som saus både med ris og nudler.

• Tomatsaus: Pasta med tomatsaus er en av våre favoritter, og denne lager jeg enkelt ved å kombinere hakkede tomater på boks med løk, hvitløk, urtekrydder og en buljongterning. Denne sausen passer godt til alt av grønnsaker, linser og bønner, og vi bruker som regel gulrøtter, brokkoli og røde linser.

• Kremet kokossaus: Dette er en fleksibel, nøytral og mild saus som kan brukes til det meste. Jeg lager den ved å blande kokosmelk med en buljongterning. For en saus som minner om den klassiske Béarnaisesaus, tilsetter jeg også litt sitronsaft, hvitløkskrydder og tørket persille. For asiatiske retter tilsetter jeg gjerne litt currypulver, hvitløkskrydder, gurkemeie og chilipulver. Denne basissausen kan kombineres med alle dine favorittkrydre, og den er et billig og sunt alternativ til klassiske hvite sauser basert på meieriprodukter.

Med disse fire basissausene kommer vi langt i middagsveien, og det gjør hverdagen så mye enklere. Når ettermiddagen kommer, har man tatt så mange beslutninger allerede, at det kan være vanskelig å finne på noe godt å spise. Har du skap og skuffer fulle av ingredienser skulle man tro det ville vært enkelt å finne noe å lage. Min erfaring er at for mange ingredienser gjør valget mye vanskeligere. Man blir nesten handlingslammet, for man har for mange muligheter. Med færre ingredienser å velge mellom, spiller kreativiteten en større rolle, og det er lettere å koble hvilke matvarer som ville passet sammen. Dette er hvordan jeg ser på matlaging - jeg lager ikke “typiske retter”, men baserer valget på hvilke basisingredienser vi "craver" den dagen. Det begynner vanligvis med karbohydrater, som pasta, ris, poteter eller pitabrød. Deretter bestemmer vi oss for en saus som høres god ut, før vi til slutt finner frem proteinkilden (som regel linser, bønner eller tofu) og grønnsaker.

Dette ble et langt innlegg, men dette er hovedbudskapet: prøv å tenke litt enklere i matveien hvis du vil unngå overfylte skap og skuffer, mye utgått mat og sliter med beslutninger rundt hva man skal spise. Finn noen gode basisingredienser du kan bruke til mye forskjellig, og lær deg noen standardretter alle i familien liker. Prøv så godt du kan å unngå kjøp av ingredienser du kun bruker én gang. Trenger du noe spesifikt til en ny rett du ikke kommer til å bruke igjen, kan du se om du allerede har et fint alternativ i skapet. Og sist men ikke minst, prøv så godt du kan å spise deg ut av både tørrvarer, ferskvarer og frysevarer før du fyller på med nytt. Da sparer du penger, unngår unødvendig matsvinn og får generelt mer oversikt - det liker vi!