Minimalisme og brukthandel: fra en midlertidig løsning til standarden

Da vi flyttet til USA for noen år siden, visste vi det kun var vårt midlertidige bosted. Det var ikke her vi skulle “ende opp”, vi visste vi skulle tilbake til Norge etter noen år. Vi tok tidlig et aktivt valg om å gå til innkjøp av minst mulig for å gjøre den fremtidige flytteprosessen til Norge enklere. Vi visste også at vi kom til å flytte rundt i USA, og hadde ingen planer om å leie store flyttebiler for å få med oss alt fra sted til sted.

Men vi trengte jo noen ting for å ha det fint, og løsningen ble da å kjøpe det aller meste brukt. På den måten kunne vi skaffe oss alt vi trengte, og unngikk følelsen av at det vi kjøpte hadde stor sentimental verdi. Vi fikk alt til en brøkdel av vanlig pris, noe som var et stort pluss. Vi ville jo ikke bruke mye penger på ting vi visste vi skulle kvitte oss med relativt kort tid senere.

Dette var hovedmotivasjonen: alt vi kjøpte, skulle vi enkelt kunne kvitte oss med. Så det var nettopp det vi gjorde, da den store flyttedagen kom. Med en katt, et barn og en baby på vei, flyttet vi til Norge med fire kofferter. Etter seks år i statene, sier det seg selv at vi kvittet oss med mye. Prosessen føltes allikevel enkel ut, fordi vi hadde forberedt oss godt. Fra flyttedatoen var satt, kvittet vi oss med litt etter litt, og beholdt kun det vi virkelig trengte til siste stund. Heldigvis hadde vi ikke skap, skuffer og boder fulle, da vi kontinuerlig sa farvel til alt vi ikke brukte i hverdagen.

I løpet av denne tiden drømte jeg meg mye bort på Pinterest, og gledet meg til vi endelig skulle finne vår faste plass i Norge. DA skulle jeg investere i ting, klær og møbler jeg virkelig elsket, da jeg ikke trengte å bekymre meg for flytting på tvers av landegrenser på en stund. Etter å ha levd “midlertidig” så lenge, fant jeg ut at dette var en levemåte jeg trivdes godt med. Kombinasjonen å handle brukt og tenke minimalistisk hadde ikke bare sine fordeler når vi skulle flytte, det har bidratt til en mye enklere hverdag generelt. Følelsen av å kunne pakke sammen og flytte når som helst gir meg en større ro enn tanken om å ha “endt opp et sted” der jeg endelig kan fylle hjemmet med ting.

Resultatet er at vi egentlig lever på akkurat samme måte som tidligere. Selv om vi vet vi blir boende her en stund, trives vi godt med færre eiendeler, og brukthandel har blitt vår faste måte å handle på. Jeg lengter ikke lengre etter ting, men følelsen av frihet. Og den følelsen får jeg når jeg ikke føler meg knyttet til fysiske eiendeler, men vet at jeg enkelt kunne flyttet på meg om jeg ville. Jeg har ikke lengre en drøm om å være fastbundet noe sted i verden. Jeg vil heller oppleve mer, reise nye steder, føle meg som hjemme hvor enn jeg er. Det handler ikke om tingene jeg har rundt meg, men hvem jeg tilbringer tid med. Det er en befriende følelse å ha, skal jeg fortelle dere.